Web Analytics
Hopp til innhold

Da har regjeringspartiene blitt enige med KrF og Venstre om statsbudsjettet for 2016. Uavhengig av hvilket politisk syn man måtte ha, så er det et faktum at det er både Høyre og Fremskrittspartiet som blir de store løftebryterne i forhold til hvilke saker de ble valgt på. Og alle endringer påvirker direkte eller indirekte hver enkelt av oss på en eller annen måte. Dette er uavhengig av om det er økte skatter og avgifter rettet direkte mot forbrukerne eller bedrifter.

Vi tar et eksempel

Jeg skal ta et eksempel fra det nye budsjettforliket for å vise hvordan det kan påvirke den enkelte forbruker direkte.

Momsen på tjenester som kinobilletter, fornøyelsesparker, hotellovernattinger, museer, idrettsarrangement samt persontransport med tog og buss økes fra 8 til 10 prosent. I tillegg legges det på en flyseteavgift på 80 kroner på flyreiser. Dette er tjenester som i stor grad er direkte rettet mot vanlige forbrukere. Resultatet vil bli at bedriftene innenfor disse sektorene enten må heve prisene for å kompensere for økningen, eller akseptere en lavere inntjening. Det kan naturligvis også bli en kombinasjon av disse.

Økes prisene ser man konsekvensene

Økes prisene ut til forbrukerne så sier det seg selv hva som er konsekvensen. Da blir tjenestene dyrere. Men velger bedriftene å ikke øke prisene vil inntjeningen synke og dette vil med stor sannsynlighet medføre konsekvenser for både de ansatte og kundene. Det kan for eksempel gi seg utslag i at det er mindre å gi i lønnsforhandlinger og sosiale tiltak på arbeidsplassen. For kundene kan det medføre reduksjon i tjenester eller servicenivå. I verste fall kan hele eller deler av tjenester bli fjernet. Dette kan da dreie seg om kostbare tjenester som har blitt «sponset» av andre tjenester med høyere inntjening.

Ser man på hvilke forbrukere som benytter seg av de nevnte tjenestetilbudene, er nok naturlig å anta at det vil kunne gå ut over mange barnefamilier. Denne gruppen er storforbrukere på flere av disse områdene. Så kan argumentet være at det ikke er så store økingene det dreier seg om. Men tenk da på at konflikter og streik i arbeidslivet ofte dreier seg om beløp som ikke utgjør mer enn 0,5 til 1 prosent av lønnen. Litt dårligere betingelser spredt over flere år kan virke lite, men regner man det sammen blir det vanligvis mer man skulle tro.

Les også: Teoriprøven for bil – Gratis test