Inntil for noen år siden ville ingen bli sett i en hjemmestrikket genser, og for all del ikke en såkalt «ugly Christmas sweater”! Det ville vært som å be om bråk. Men i dag disse julegenserne i kirsch stil er blitt synonymt med noe vi alle må ha. Så hvordan fikk de stygge julegenserne egentlig fotfeste i den norske juletradisjonen?
De finnes både med broderier av reinsdyr, morsomme påskrifter eller en bedugget snømann. Blinkende lys og farger som minner oss om den gode stunden da familien samles foran juletreet.
Strikking ble in igjen!
For det første ble det mye mer populært å strikke sine egne gensere og klær for øvrig, både gjennom sosiale medier og TV-serier som ”Nasjonal strikkekveld” og ”Arne og Carlos”. Dessuten ble det også satt mer fokus på gjenbruk og hvordan man kunne sy om klærne sine.
Dessuten liker folk å skape minnerike stunder sammen med sine nærmeste. Det sammen med en god dose selvironi og humor gjør at jula nå er morsommere enn på lenge. For de fleste vet vel hva som skjer i jula, det har blitt litt rutinemessig.
Stygge julegensere har ikke bare blitt akseptabelt, det har blitt kult. Og jo mer prangende og glorete det er, jo kulere er det. Dessuten hjelper det at også kjendiser kler på seg disse utrolig morsomme julegenserne når snøen laver ned og jula for alvor setter inn.
Julegensere som får mest oppmerksomhet
Jo mer tull og fjas man kan få på den stygge julegenseren, jo bedre er det. Noen har hengende kopper nedover foran en genser med et flott juletre på. I koppene kan man fylle en drink eller tre, slik at man ikke går tom på festen.
Andre har blinkende lys på, så man ser ut som selve juletreet seg. Setter man på seg den røde nesen, så skjønner alle hvem du prøver å etterligne.
Julegenserdagen og tradisjonen med ugly christmas sweaters er nesten som en juleversjon av Halloween, og dermed henger de fleste designere og fashion eksperter seg på bølgen.
Det hele følger i en slags mottrend til den hippe, kule unge bohemen, og blir en slags parodi på et ellers påtrengt motepress. For mye press, gjør at man bukker under for maset og heller velger å se tingene på den lyse siden.