Web Analytics
Hopp til innhold

Det er gått noen måneder siden DAB (Digital Audio Broadcasting) ble innført i Norge, og stort sett alle landsdeler har nå fått DAB som eneste måte å sende radiosignaler på. Det er likevel mange som ennå ikke har fått oppgradert bilstereoen sin, slik at de verken kan høre på radio eller få med seg trafikkmeldinger. Det er bare noen ytterst få kanaler som fortsatt sender over FM-båndet.

Myndighetene venter bare på at eldre biler skal fases ut, mens forbrukerne, altså bilistene, blir rammet av denne omgjøringen. Så hvilke metoder har vi for å høre på radio i bilen i dag?

Alternativ en

Det første alternativet er enkelt. Er man så heldig at man har en ny bil, da har man med andre ord DAB-radio integrert i bilen. De fleste biler etter 2014 har denne funksjonen, som gjør at radiolytting i bilen ikke er noe problem.

Alternativ to

Det andre alternativet er at man har en gammel FM radio i bilen. Da må man enten høre på skurring eller putte i en god gammel CD for å høre på musikk. Men disse radioene har som oftest en Bluetooth funksjon, slik at man kan koble mobil og bilradio opp mot hverandre. Det man må gjøre da er å sette på Bluetooth på begge enhetene, og deretter leter de opp koblingen. Ofte må man deretter fylle inn en oppgitt kode.

Dette kan bli dyrt, da telefonen vil bruke mye datatrafikk. Men om man kun hører på en offline liste fra Spotify eller lignende, gjør det ingenting.

Alternativ tre

Hvis man vil gå for en annen løsning, kan man kjøpe en DAB-radio som enkelt kan monteres i bilen. I settet følger det vanligvis med en DAB-adapter med skjerm, antenne og kabler. Deretter bruker man USB laderen i sigarettenneren til å gi strøm til radioen. DAB-adapteren har også ofte andre funksjoner, slik som GPS og navigatormåler. En slik løsning er likevel en ekstra utgift, og derfor venter mange med å oppgradere bilradioen sin.

Les også denne artikkelen hos NAF: Montering av DAB+ i bil

Det er ikke alle land som innfører DAB, og derfor vil en gammel bilradio fint fungere i utlandet. Ta turen til Danmark i sommer!

Les også: Det er enkelt å skifte forsikringsselskap

Man kan tjene penger på nett ved å f.eks lage en nettside, eller få noen andre til å lage siden for deg. Du burde lage siden med noe du liker å skrive om.

Tjene penger - Markedsføring

Markedsføring består av helst å få en god plassering hos google, eller så kan du bruke egne penger på å reklamere for siden via firmaer som tilbyr dette, enten PPC, "Pay per click" der du betaler for klikk til din side eller firmaer som tilbyr deg å hjelpe deg til å få høyere rangering hos google og andre søkemotorer.

Du kan bruke offline reklame materiale som plakater for å få økt synlighet men der må du passe på hvor du slenger reklamene, altfor offentlig er ikke lov, noe man kan ha som bakregel. Temaene sidene handler om bør helst handle om noe som ikke er altfor populært da dette bedrer sjansene for å få bedre trafikk, men husk at det også må være en del interesserte i dette. Hos google adwords kan du se hvor mange som søker etter ulike søkefraser, noe som kan hjelpe deg til å finne ut av om du vil satse i den nisjen.

Måter å tjene penger på

Du kan tjene penger på enten klikk som siden din genererer eller så kan du selge produkter via din side via affiliate firmaer. Er siden nokså stor med bra trafikk kan du satse på åselge produkter selv, importere billig og selge dyrere. Du kan også selge linker fra siden din men dette er ikke noe som anbefales.

Bannere kan også selges, dette er slags bilder som sier litt om andres produkter og firmaer der de kan klikke seg inn via din side til deres. Du får som regel penger per mnd, en fast pris, uansett hvor mange klikk du genererer til de. Har siden din blitt bra og har potensiale kan du også selge den via sider som Flippa.com Har du en inntekt per mnd kan du selge siden for x 12 eller 24 mnd'er fra den inntekten er per mnd.

Linksamarbeid med andre nettsider vil hjelpe deg til å få bedre nettside verdi, det aller beste er om du får linker direkte til din side enn direkte linkbytte, dette kan du lese mer om på nett.

Ønsker deg lykke til med din side om du velger å lage en og god inntekt!

Les også: Det er enkelt å skifte forsikringsselskap

Er du glad i å lese bøker, men ikke like glad i betale?

Det er noen lovlige ressurser både på nett og ellers du kan bruke. Heri inngår ikke å låne bøker du ikke leverer tilbake.

Det vil si, det fordrer at du ikke må lese de nyeste bøkene med en gang de kommer ut. Da må du nok punge ut. Men med en smule tålmodighet, kan du lett halvere ditt lesebudsjett.

Regel nummer 1: Bøker uten gyldig opphavsrett er gratis

Dersom opphavsrettighetene til ei bok har gått ut, er det fritt fram å distribuere den på Internett eller andre måter. Og på Internett er det ingen kostnader til trykk eller papir, så det er ingen grunn til at det ikke skulle være gratis. (Noen må selvfølgelig gjøre jobben med digitalisering, men det er ofte frivillig dugnadsarbeid).

På det engelske språk er derfor det meste digitalisert. Du finner det lettest tilgjengelig på Gutenberg.org. Dette er det store prosjektet for å gjøre de gamle skriftene som utgjør verdenslitteraturen tilgjengelig. Hvis du vil lese den originale Frankenstein eller Dostojevskij på engelsk er det ingen grunn til å betale for det. (Ikke desto mindre finnes det frekkaser på nett som tilbyr å la deg betale for disse gratis ressursene).

For nordiske klassikere kan du sjekke det tilsvarende Runeberg-Prosjektet. Nå er ikke akkurat de norske titlene overrepresentert. Men skriver du en oppgave og skal sjekke opp noe hos Ibsen, finner du hans samlede her. De gode matdiskusjonene kan tas på Kulinarisk Forum.

Vi må selvfølgelig ikke glemme bibliotekene. Hverken de fysiske eller de på nett. Fra nasjonalbibliotekets sider er det tusenvis av bøker som er scannet og kan leses online. Alt du trenger er en norsk nettleser. Dessverre er skanningen dårlig utført for en del bøker.

Regel nummer 2. Betal ALDRI full pris

Hvis dette ikke er nok for deg, og du trenger fysiske bøker for en god lesestund, er det mange alternativer til å kjøpe den nyeste hardcover-utgaven til 400-500 kroner.

Vi innskrenker oss til å nevne følgende

1. Loppemarked. Tøm lommene for mynt og kom hjem med lesestoff for det neste halvåret.

2. Bibliotek-salg. Av og til har bibliotekene noen slitte utgaver til salg for en svært rimelig penge.

3. Antikvariater og bruktbokhandler. De selger dyrere enn loppemarkedene, men tilsvarende rimeligere enn å kjøpe nytt.

4. Mammutsalget i februar-mars. Finles katalogen og vær tidlig ute med å sikre deg godbitene.

5. For deg som bor i Oslo: Bakgårdssalg fra forlagene. De tømmer lagrene sine for få plass til høstens bøker hvert år. Vær beredt.

6. Rabatter. Sjekk ut om avtaler du har inkluderer rabatter hos bokhandlere som et ekstragode.

7. Bokklubber. Du får gratis bøker som velkomsttilbud og prisavslag på senere bestillinger.

8. Du behøver ikke kjøpe boka med en gang den kommer ut. Vent et år og du får den i pocketutgave til en betydelig lavere pris.

9. Kulturministeren har sagt at hun vil fjerne momsen på e-bøker (endelig). Vent med å kjøpe til hun (eventuelt) har gjort alvor av det, og du kan spare opptil en hundrelapp per bok.

10. Listen er ikke uttømmende. Du fyller selv ut flere punkter.

Disse rådene gjelder kun deg som er fattig. Du som er rik, betaler selvfølgelig med glede full pris for nye bøker slik at du kan imponere de andre rike vennene din med at du er oppdatert på det nyeste innen litteraturfronten.

Det viktigste er uansett at dere begge er glade i å lese, og har tilgang på lesestoff. Det er mange gode inspirasjonskilder for hva man kan lese. Denne siden har omtaler av gode bøker og boktips.

God lesing!

Les også: Det er enkelt å skifte forsikringsselskap

Har du grønne fingre? Eller i hvert fall en drøm om å utvikle det? Det å begynne et lite gartneri i egen hage er ikke bare en idyllisk liten hobby. Faktisk kan det også resultere i at man «alltid» har tilgang til friske grønnsaker. Hvis du ikke har smakt grønnsaker som kun få minutter tidligere har blitt dratt opp fra jorden, så vil du nok bli overrasket over hvor saftig det kan smake.

I denne guiden vil vi kjapt gå gjennom hvordan man kan sette opp en liten grønnsakshage på egen eiendom, hvordan man vedlikeholder samt kjapt om fordelene ved å produsere og spise kortreist mat.

Dyrk grønnsakene i riktige forhold

Norge er et vanskelig land å produsere mat i. Den lange vinteren gjør det utfordrende å dyrke samme type mat hele året. Derfor er det viktig at man begynner tidlig på våren og drar opp grønnsakene fra jorden før sen-høsten virkelig har satt i gang.

Det å finne gode forhold er alfa & omega. Husk at mange grønnasker krever minst seks timers sol hver dag, noe som gjør at man, spesielt i Norge, trenger å være taktisk smart med tanke på hvor man dyrker grønnsakene. Desto mer sollys de får, desto større og mer saftige grønnsaker vil man få. Husk også at man trenger høykvalitetsjord for at plantene får den næringen de trenger for å gro.

I tillegg vil du naturligvis måtte unngå områder hvor det er fare for flom eller store nedbørsmengder. Det vil være kjedelig å få hele «åkeren» ødelagt av 30 milimeter regn i løpet av sommeren.

Andre tips til hvordan du får det beste resultatet

Etter at du har klart å finne riktige forhold, så gjelder det fortsatt å være obs på en del ting for å optimere resultatet. Her er noen gode tips å ta med seg på veien.

Pass på at grønnsakene får den plassen de fortjener. Hvis man planter grønnsaker som krever mye plass (maisplanten blir for eksempel veldig høy og bred), så kan det fort skygge for andre grønnsaker. Husk på at alle plantene trenger godt med næring og sollys for å vokse. Da er det synd hvis èn grønnsak blir alt for dominant og «stjeler» all plassen i hagen. Du kan tilberede grønnsaker i en bakerovn.

Vann plantene dine jevnlig. Som vi allerede har nevnt, så er det ikke et veldig stabilt klima her hjemme i Norge. Pass på at alle grønnsakene blir vannet ordentlig. Dette er spesielt viktig på sommerstid hvor deler av landet ofte er helt tørrlagt i store perioder.

Les deg opp på de ulike grønnsakene. Ofte vil du kjøpe frø som du planter i jorden, og det er mer enn nok av god informasjon på forpakningene til disse frøene. Ikke plant for tidlig og ikke høst grønnsakene for sent. Du bør nærmest kjøpe en egen kalender eller laste ned en «kalender-app» på mobilen for å holde styr på datoene.

Miljøpåvirkning

Så langt har vi kun gitt deg to gode grunner til å lage din egen grønnsakshage: man får en hobby og grønnsakene smaker helt fantastisk. Men det er en ting til verdt å nevne. Du har kanskje aldri tenkt over hvor grønnsakene i nærbutikken kommer fra? Som oftest har de blitt sendt fra hele verden for å nå din lokale Coop eller Rema 1000. Det er en veldig lite miljøvennlig modell.

I følge en forskningsartikkel publisert hos University of Torontos nettsider står det at rundt 4.5 % av alle verdens CO2-utslipp er relatert til shipping-industrien. En stor del av den maten du ser i matbutikkene i Norge har blitt fraktet med skip for å komme frem. Grønnsaker som kun kan dyrkes i en spesifikk del av verden, som for eksempel avokado, har begynt å bli sett på som en miljøversting.

Kortreist mat er bare èn side av saken. I tillegg er det mye bedre å erstatte kjøttprodukter med mer grønnsaker. Desto mer grønnsaker du dyrker i din egen hage, desto større er sjansen for at du blander inn større grønnsaksporsjoner på middagstallerkenen. Hvis du ønsker å lese mer om ditt eget kostholds miljøpåvirkning, så vil Sustainabilitymattersweekly.com ofte publisere spennende artikler innenfor det emnet.

Les også: Det er enkelt å skifte forsikringsselskap